Tilbake til startsiden

Kampebråten naturminne
Kampebråten naturminne ble opprettet i 1988 og er vernet som geologisk naturminne.

Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Naturreservatet består av små og store skrenter omkring en kolle. En naturlig slukt i nord-nordvestretning er brukt som gangvei. En sjakt fra kalksteinsutvinning går mot øst og ligger vinkelrett på denne veien.

På nordsiden av kollen er berggrunnen blottet som følge av en veiskjæring. Lokaliteten viser en fullstendig lagrekke fra Silurtiden (for litt over 400 millioner år siden), med vekslende leirskifer og sandsteinslag. Selv om berglagene er noe omdannet, inneholder de fossiler av svært stor verdi for forskningen.

Jongsåsveien naturminne
Jongsåsveien naturminne ble opprettet i 1988 og er også et geologisk naturminne. Det består av bratte, til dels utraste, skrenter mot øst og sørøst, og store skråstilte lagflater rundt en kolle mot nord. Lagflatene er fossil havbunn, og studier av fossile avsetninger på slike lagflater kan gi meget verdifull kunnskap om hvordan økosystemene har fungert og endret seg gjennom tidene. Denne lokaliteten representerer overgangen mellom etasjene 6 og 7a i silurtiden (for litt over 400 millioner år siden) og er enestående i sitt slag i Oslo-området.


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Kampebråten naturminne)

Lokalhistoriewiki (Om Jongsåsveien naturminne)

 

 

 

 

 

 



 

Kampebråten naturminne og Jongsåsveien naturminne

Kampebråten naturminne er det skraverte området til venstre. Til høyre ser vi Jongsåsveien naturminne. Kilde: Bærumskart
Vi ser en del av Kampebråten naturminne bak huset. Huset er Portnerstuen til Kampebråten Kalkfabrikk. Se kartet ovenfor. Sett fra nordvest. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Portnerstuen som hørte til Kampebråten Kalkfabrik
Jongsåsveien naturminne. Se kartet ovenfor. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Jongsåsveien naturminne består av tydelige lag av kalkstein (lyse) og leirskifer (mørke).
Bildet er tatt i 2023.
Foto : Knut Erik Skarning